HENRIK WERGELAND

Henrik Wergeland var en av Norges fremste diktere på 1800-tallet, og var en sentral forkjemper for det norske språket. Han ble født i Kristiansand i for knappe 200 år siden der han levde sine barndomsår. Wergelands store lidenskap var allerede i ung alder diktningen, men han forstod raskt at dette kom til å bli en utfordring i en by som Kristiansand, og flyttet derfor til Kristiania for å studere teologi og tok i 1829 eksamen.
I sine unge år ble Wergeland stadig forelsket, men kjærligheten ble sjelden gjengjeldt og nettopp disse håpløse forelskelsene ble en stor inspirasjonskilde for Wergelands videre diktning.
I 1839 fant han endelig sitt livs store kjærlighet i Amalie Sophie Bekkevold, datteren til fergemannen Wergeland leide båtplass hos. Deres kjærlighet var intens og sterk, men etter knappe 4 år som ektepar måtte Wergeland i 1943 gi tapt for tuberkulose.
I sine leveår tjente ikke Wergeland nok på diktningen sin til å leve av det, han prøvde derfor å få seg jobb som prest, på grunnlag av sine studier innenfor teologi. Dette skulle derimot vise seg å bli vanskelig, grunnet kirkens strenge retningslinjer.
Henrik Wergeland var en svært kreativ og fritenkende person. Har var også en svært handlekraftig mann, og var ikke redd for å gi alt i saker han virkelig brant for. Han var engasjert i folkeopplysning og en svært aktiv nasjonalist. Han så på 17.mai feiringen som en meget viktig dag for det norske folket og vi kan nok takke han for mye av det som vi den dag i dag ser på som den tradisjonelle 17. mai feiringen.
Henrik Wergeland betraktes som en av Norges største og viktigste dikter og lyriker. Noe som er spesielt med hans dikt er at strofene er ganske lange og inneholder ofte enderim. I motsetning til Welhaven er diktene til Wergeland ikke så beskrivende, men samtidig så skjer det mye mer i Wergelands dikt.
Etter unionsoppløsningen med Danmark, oppstod det en språkstrid i Norge. Det norske folk hadde forskjellige meninger om hvordan det norske språket skulle være videre. Noen mente at vi skulle ha et eget språk, mens andre mente at vi skulle holde på det danske skriftspråket.
Henrik Wergeland var en av de som ville fornye, han mente at et selvstendig land som Norge burde ha et eget språk. Det norske skriftspråket skulle være så likt det muntlige som mulig, noe som ville gjøre det lettere å skrive og forstå. Han sa også at det ville bli enklere å drive folkeopplysning når mesteparten forstod det de leste.
Henrik Wergelands fremste motstander i språkstriden var Johan Sebastian Welhaven, som ønsket å beholde dansk som det offisielle språket.
Vi mener at Wergeland har spilt en viktig rolle for vårt land i dag. Gjennom sine handlinger har han bidratt til utformingen av det norske språket, han har skrevet litterære verker som har betydning også i dag på grunn av sitt innhold. Mange av hans sanger synges for eksempel på 17.mai, en dag han selv syntes var veldig viktig.
Det er særdeles viktig at vi i dag lærer om Henrik Wergeland, fordi hans arbeid tydelig kan komme fram i dagens samfunn. Henrik Wergeland deltok aktivt i samfunnsdebatten, han har i senere tid blitt oppfattet som en nasjonalist, men samtidig inkluderte han andre samfunnsgrupper. Noe av det han er mest kjent for er at ha ville avskaffe jødeparagrafen, slik at jøder kunne ferdes fritt i landet vårt.

Sangtekster

Vi fikk i oppgave å skrive kreative sangtekster med faglig innhold - til kjente melodier. Her er resultatet:

Den første sangen handler om det norske domstolsystemet, og veien opp til høyesterett. (:

DOMSTOLENE
Mel: Papegøyen fra Amerika

I hver kommune finnes det et forliksråd
Der tar de bare opp sivile saker.
Blir de ikke enig her så går den videre
Så ender saken opp i ti-ingretten

For det kan den åfalleriå falle ra.
Men, hvis ikke det går noe bra
Så anker de å falleriåfallera
Så går det videre til lagmannsretten

I lagmannsretten er det flere dommere
Det er fordi at her skal noen dømmes
Og får de ikke dommen her
Så ender saken opp i, høyesterettskjæremålsutvalget

For der kan de åfalleriå falle ra.
Bestemme seg om saken er no bra
er svaret ja, å falleriåfallera
Så går det videre til høyesteretten

Høyesteretten er det aller øverste
her er det straffen som de skal bestemme
og dommerne de avgjør - hva som passer best,
hvor lenge tiltalte skal bo i fengsle

For det kan de åfalleriå falle ra.
Men, hvis ikke det går noe bra
Så vet vi ikke, hvorhen de skal dra
Da er det kanskje best å finne kongen.



Fordøyelsen, fra begynnelse til slutt:

FORDØYELSEN
mel: Brannmann Sam

Maten putter vi i munn
Der er den en liten stund

Enzymer bryter maten ned
Spyttet skyller vider- e

Gjennom et rør
Før det kommer
til ma-agen vår
Der tilsettes Ma-agesaft
Før den eltes ut

Å da skjer det ganske fort.
Tynntarmen er neste stopp.

Der til-settes bukspyttet
Bryter alle stoffer ned

Til en tykktarm
en meter lang
som suger opp vann
så godt den kan

der falt sangen i do
- men det gjør ikke no.


Vår lille hit om styrke:

STYRKE HIT
mel:Dyrene i Afrika

Det kan være mange grunner til å trene styrke
Og en av dem er faktisk når du skal ut i et yrke.

Ref:
Armbøyeren bøyer opp
Armstrekkeren strekker ut
Og det er nok på denne måten armen vår fungerer.

Dynamisk styrke er når et av leddene beveges
Og musklene utvinner kraft ved å forandre lengde.

Ref:
Det gjør vi ved vektløfting
Det gjør vi ved styrkeløft
og det finns mange andre måter som du burde prøve.

Og når vi trener statisk så står musklene helt stille
Da kan vi holde samme stilling og musklene blir sterke

Ref:
Det kan være veldig tungt
helt til vi kommer til et punkt
da er det veldig godt å ta en bitteliten pause.

Ref:
Opp og ned og hit og dit
dette var vår styrke hit
Og enda er det mange vers men vi kan ikke flere
− men det kan kanskje dere!

Grei sang å bruke, om du har lyst å lære deg de 18 første grunnstoffene i det periodiske system. ;)

GRUNNSTOFFENES PERIODISKE SYSTEM
mel:Dum og deilig

Å, det er så mye rart som skjer, i forskjellige reaksjoner.
I det periodiske system.
Grunnstoffene kan være vanskelig, med mange kombinasjoner.
Vi tar for oss de første - atten.

Det er lett å blande og glemme- e navnet. Derfor har vi skrevet en, sang.

For vi har hydrogen som er nummer én.
Helium kommer etter.
Litium så Berylliu-um.
De er helt forskjellig.
Dette kan jo virke litt rart.
Men det går bra.

Når vi kommer helt til nummer fem, er det lett å begynne å rote.
Vi vet at nummer fem er Bor.
Karbon kan brukes til alt-mulig rart, nitrogen er også viktig.
Oksygen som vi puster inn.

Fluor, Neon, Natrium er de tre neste. Nummer tolv er magnesi-ium.

Det er Aluminium som er etter det.
Silisium kommer etter.
Fosfor kommer, Svovel neste.
Hvordan kan vi dette?
Klor og Argon må også med.
Så fint gikk det.


Skrevet av: Oda, Julie, Ingrid og Helene

Høst

Veggen faller – ingen motstand
Tåren renner – ingen trøst
Ballen triller – ingen spiller
Steike for en tragisk høst!

Skrevet av: Oda, Ingrid R, Julie H og Ingeborg.

HEIA! :)